C3 og andre kule tips på flatemodellering

Bevissthet rundt kurvatur er essensielt for designkvaliteten på en rekke forbrukerprodukter, og en av de vanligste benevnelsene er C-serien; C0, C1, C2 etc. Offisielt støtter ikke SolidWorks mer enn C2, men det er faktisk ett spesialtilfelle hvor SolidWorks kan generere C3.

Men først; hva er definsjonen på de ulike C-verdiene? C0 betyr at man har kontakt, men ingen øvrig geometrisk sammenheng. For eksempel to linjer som møter hverandre i en vinkel; med andre ord skarp fysisk knekk. C1 betyr kontakt uten fysisk knekk, men med en krumnings-endring som absolutt kan føles med fingrene. Typisk eksempel er overgang mellom radie og tilstøtende flate, hvor man gjerne går fra plan flate direkte over i en fast radie. C2 innebærer knekkfri overgang også krumningsmessig, ved at krumningen endres gradvis, men det er likevel mulig å forbedre denne overgangen.

Med C3 er det ikke bare krumningen i seg selv som er knekkfri, men også endringen i krumningen. Det handler altså om den deriverte til krumningskurven. Hvis du kjører bil, er dette den type veikurver du vil ha, for da får du jevne rattbevegelser uten at du må brått endre kursen.

C3 er generelt ikke tilgjengelig i SolidWorks, men det finnes ett unntak; topunkts spline som har kontinuerlig kurvatur-relasjon i begge ender skal automatisk bli tilegnet såkalt Raised degree option, som gir kontinuerlig endring i kurvaturen internt i den aktuelle splinekurven, inkludert inn mot overgangen til tilstøtende geometri. Kobler du sammen flere kurver av denne typen får du til og med C3-overgang på tvers av overgangen mellom kurvene helt automatisk. Det kan derimot være litt tricky å redigere retningen på overgangene – SolidWorks er på saken!

Av andre høykvalitets muligheter har Filled Surface en slags C2+, ved at den er strengere enn de andre flateverktøyene på hvordan flaten genereres. I tillegg er den alltid tilgjengelig; mens andre flateverktøy som Sweep, Loft og Boundary har begrensning på antall flatekanter, eksisterer det i teorien ingen grense for Fill Surface. Den takler til og med gap mellom de definerende geometrielementene! Og ikke nok med det, den kan utføre tre operasjoner i én: lage flate, sy den sammen med tilstøtende flater, og lage solid dersom resultatet blir et lukket volum.

Jobber man med flatemodellering, er det ikke uvanlig at man knytter splines mot allerede eksisterende flater. Tangentrelasjon i overgangen er i mange tilfeller ikke tilstrekkelig, men med en litt obskur metodikk kan man få C2-overgang også her. Så lenge enden på splinekurven er plassert på en flatekant, kan man velge denne flatekanten sammen med flaten og splinekurven – man får da tilgang til kurvatur-relasjonen, også dersom flaten er dobbeltkrum. Setter man Raised degree på splinekurven, vil dette også gjelde overgangen til den tilstøtende geometrien.

About Torbjørn Helland Solhaug

Web analyst, Funka Nu AB
This entry was posted in Bruk av SOLIDWORKS, Modellering, rendring, Sketch and tagged , , , , , . Bookmark the permalink.

2 Responses to C3 og andre kule tips på flatemodellering

  1. Pingback: Splines: Tips og råd | ProNor

  2. Pingback: Få bedre kontroll på Freeform | ProNor

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s