Vi i ProNor benytter HP EliteBook og flere brukere har jevnt og trutt den siste tiden opplevd at SolidWorks kræsjer tilfeldig, og tilsynelatende på grunn av EPDM. Kræsj oppstår hyppig ved lagring og lukking av filer i SolidWorks, forsøk på deaktivering av EPDM tillegget, samt ved å avslutning  av programmet. Et dypdykk i kunnskapsdatabasen til SolidWorks ga et svar som har vist seg å fungere veldig bra.

Vindu som dukker opp ved en uventet EPDM-feil

Sammen med HP maskinene følger det med diverse ferdiginstallert programvare. Det viser seg at programmet “HP ProtectTools Security Manager” i mange tilfeller kommer i konflikt med EPDM da det forhindrer dette tillegget å bli deaktivert i SolidWorks, og dermed opprette en nødvendig nøkkel i Windows-registeret. Ved å avinstallere dette programmet skal problemet være løst! Det er mulig et tilhørende krypteringsprogram må fjernes samtidig, dette får man eventuelt beskjed om.

Er det fler som har irritert seg “grønn” over denne mystiske feilen er dette forhåpentligvis noe som vil gjøre arbeidet lettere.

Er man utrustet med SolidWorks, en 3D-printer og optimalt sett et skyvelær, så byr ikke dette på noe problem.

Etter at målene er tatt så er det bare å hive seg over SolidWorks for å tegne. Resultatet ble ikke helt identisk, men vi kan kategorisere de små forskjellene som kunstnerisk frihet. Slik ser den altså ut etter en rask rendringsrunde i PhotoView 360.

Deretter så sendte jeg fila mi til Harald, vår 3D-printer guru. Han konverte fila til STL og beregnet materialkostnad. Både plassering i printeren og materialkostnader beregnes direkte i printerens programvare. Man trykker da bare på print, akkurat som i et tekstbehandlingsprogram.

Underveis i selve printprosessen tok jeg et raskt snapshot med telefonen. Modellen bygges altså lagvis, og et støttemateriale i voks legges også ut. Da jeg ankom jobb dagen etter så var modellen ferdig og klar til vask.

Så enkelt kan det altså gjøres, og nå er kakebaksten til neste jul allerede sikret med et nytt godt verktøy. Har du noen pepperkakeformer eller spennende ting du vil printe, så er det selvsagt bare å ta kontakt!

Materialet vi printet rulla i er forøvrig ikke godkjent til bruk i matproduksjon, men tåler oppvaskmaskin. Den originale rulla(inspirasjonskilden) ble en gang produsert av Høyang, så all kreditt til de for et flott redskap.

Vi avslutter med et bilde av; “rulle i solnedgang”:

1. Solid Mesh
   Gjenskaper geometrien som den er, men kan bare brukes på solid geometri.

   I utgangspunkt andreordens elementer, dvs andreordens ligninger som beskriver kurven mellom hjørnepunktene i trekantpyramider, med hjelp av en node midt på alle seks kantene.

   Kan meshes med Draft quality, dvs at det bare er punkter/noder i hjørnene, og førsteordens ligninger som beskriver kantene, og dermed fasetteres all kurvatur.

   To meshealgoritmer; Standard som tilstreber jevn størrelse på alle elementer, og Curvature based som tilpasser størrelsen automatisk ut fra geometriens størrelse og kurvatur.

   For gode resultater bør man ha minst to andreordens elementer i godstykkelsen.

2. Shell mesh
   En slags 2D-mesh, ettersom den er tykkelsesløs. Særlig egnet på tynnveggede komponenter hvor kravet om to andreordens elementer i godstykkelsen fører til svært høyt antall elementer.

   Dannes automatisk fra tynnplatemodeller, hvor tykkelsen på platen gjenbrukes i analysesammenheng. Forbindelser med tilstøtende komponenter vil normalt sett dannes når den er dannet fra tynnplate.

   Dannes også automatisk fra flatelegemer, men da uten tykkelse, ettersom det ikke er noe informasjon om dette i modellen.

   Kan også defineres manuelt ut fra overflater på solid geometri. Merk da at det virtuelle materialet for analysen legges symmetrisk over og under den valgte solidflaten, slik at man får en forskyvning på en halv godstykkelse. Dersom det er en plan flate, eller radiene er store, kan dette være en akseptabel feilmargin, men for små radier vil det skape store feilmarginer. Eksempel: sylindere med godstykkelse 6 mm. Forskyvningen vil da være 3 mm. Med 30 mm diameter er forskyvningen på 10%, med diameter 3000 mm tilsvarer forskyvningen bare 0.1%.

   Utnytter også de to meshealgoritmene Standard og Curvature Based.

3. Beam Mesh
   Bjelkeelementer eller treghetsmomenter. Dannes automatisk fra weldmentoperasjonen Structural Member, og kan også påtvinges på komponenter som er modellert med enkel Extrude. Grunnlaget for disse er treghetsmomentet for bjelken, og i SW2012 er egenskapene for bjelkeelementene kraftig forbedret.

Har man en sammenstilling, er det ikke sikkert at alle komponenter passer å meshe med samme type mesh. Hver enkelt komponent tildeles mesh ut fra reglene beskrevet over, og man kan også overstyre disse manuelt i sammenstilling på samme måte som i en enkelt part. Har man flere typer mesh i sammen analyse, kaller man det mixed mesh.

Merk at dersom man har mixed mesh, blir det i utgangspunktet ikke automatisk definert kontaktforbindelser på tvers av meshtypene. Unntaket er mellom solid mesh og shell mesh dannet fra tynnplate. Da dannes det forbindelse dersom det er kontakt mellom tynnplate og soliden i modellen.

Her finner du ProNors SolidWorks-julenøtt

Ikke alle besvarelsene hadde riktig vekt, men dere som leverte, skal ha hederlig omtale for forsøket.

Riktig svar var: 189.28 gram

Denne oppgaven kunne løses både med solid- og flatemodellering – de fleste har brukt kun solidmodellering. Den største utfordringen med denne oppgaven lå nok i få riktig vinkel på fasettkanten i armene på stjernen. Dette krever litt analyse og er kanskje ikke så lett å få til. Men flere har klart det, vi viser et utvalg av de riktige forslagene her:

Terje Hjelvik har løst dette fint ved å bruke et antall rette extrudes. Ren solidmodeling her altså, og helt riktig svar.

Terje Hjelvik

Andreas Blom-Bakke og Stig-Morten Thu har begge valgt å starte med ren flatemodellering, ved å tegne en sketch som gir en av flatene i stjernen, som så roteres og speiles – deretter en Thicken Surface som gjør om alt til solids.

Andreas Blom-Bakke

Stig Morten Thu

Joachim Venberget har gjennomskuet oss og lagt på en 60 graders slippvinkel. Enkelt og greit, og ikke så lett å se med en gang.

Joachim Venberget

Dessverre så er det jo slik at ettersom sammenstillingen vokser så øker også antallet mates betraktelig. I hver part og undersammenstilling så vil aktuelle mates for akkurat denne komponenten grupperes, og vi kan på den måten få oversikt over mates i sammenstillingen vår. Men det finnes alternativer som også er mer visuelle, og noen vil kanskje finne disse nyttige.

Hvis vi deler panelet til venstre i to ved hjelp av splittlinjen, så kan vi velge å vise Feature Manager samtidig som Property Manager. Med et sånt oppsett så vil man få oversikt over mates som gjelder mellom to valgte komponenter.

Et annet godt alternativ er å bruke View Mates-funksjonen. Hvis du velger to komponenter i Feature Manager eller i selve modellen så vil en kontekstmeny dukke opp ved siden av musepekeren. I denne kan man velge View Mates.  Funksjonen vil gi deg en form for Isolate på de komponentene du ser på i tillegg til et flytende panel med mates som gjelder for komponentene du har valgt.

Bloggpost etter orginal idè av CAPINC og deres blogg CAPUniversity

Hjelp nissen å tegne den manglende julestjernen!

Oppdatering: Vi tar imot innleveringer t.o.m. søndag 01.01.12!

Julenissens verksted bruker jo SolidWorks, og i år er de litt sent ute med å produsere en ny type juledekorasjon formet som en stjerne.

Stjernen er tegnet opp som en flat tegning, men de trenger hjelp til å lage en 3D-modell.

Vi retter henvendelsen videre til dere: her ser dere 2D-tegningen, og vi vil at dere tegner modellen.

Vi har fått oppgitt at materialet skal være Brass (messing), og at det er viktig at julestjernen er tegnet så nøyaktig som mulig. Derfor vil gjerne nissen vite vekten av stjernen også.

Vi tør ikke tenke på hva som skjer dersom julenissen ikke får produsert dette, så vi håper dere klarer oppgaven.

Materiale: Brass (Tetthet: 8500 kg/m3)
Desimaler: 2
Enheter: MMGS (Milimeter, gram, seconds)

Vekten skal oppgis i gram, med to desimaler.

Innlevering: Send partfilen til support@pronor.com. Husk å oppgi vekten!

Toolbox er tilgjengelig i SW Professional og Premium. Hvis en bruker sitter med SolidWorks Standard, men så aktiverer Toolbox og henter en Premium lisens kan dette være uheldig, spesielt hvis en annen bruker har behov for Routing-modulen i Premium. Man ønsker da at brukeren først skal hente ut en Professional. Rekkefølgen som angir hvilke moduler/add-ins du har tilgjengelig, og i hvilken rekkefølge de hentes kan justeres.

Rekkefølgen er ikke en global innstilling og kan tilpasses hver enkelt brukers behov. Eventuelt, så kan en bedrift ha avdelinger med forskjellige behov. Da er det viktig at konstruktørene får tilgang på den lisensen de har behov for.

En semi-automatisk løsning er å sette dette opp på lisensserveren og deretter eksportere følgende registernøkkel:

“HKEY_CURRENT_USER\Software\SolidWorks\Licenses\Settings”

Registernøkkelen kan så legges inn i et admin image under opsjonen “Run after installation”-fanen i Admin Image Options Editor. Nøkkelen kan også legges inn ved at brukerne får tilgang til den på et delt område eller tilsendt på e-post. De behøver da bare å dobbeltklikke på den for å legge den inn i registeret.

Bruker dere Active Directory så kan IT/CAD-ansvarlig automatisk pushe denne nøkkelen ut til alle brukere.

En fri oversettelse av et blogginnlegg funnet på CAPINCs blogg.

Fra og med SW2012 blir hjemmebrukerlisensen for nettverkskunder fullverdige installasjoner som kan oppdateres med service pack uten unødvendige omveier. For at dette skal tas i bruk må man ha nytt serienummer for hjemmebrukerlisensen sin innen 15. desember 2011.

Dersom du har nettverkslisens, ta kontakt med ProNor brukerstøtte.

Siden slike former kan tegnes på mange ulike måter, er det ingen av deltagerne som har brukt eksakt samme metode. Der noen bare har brukt solidmodellering, har andre brukt flatemodellering mens noen har brukt hybridmodellering, altså blanding mellom de to. Der noen har konstruert seg fram til formen, har andre basert seg på ulike formler for å regne ut dodekaederets størrelse når en side er kjent. En av de største utfordringene ved denne formen er å finne riktig vinkel på sideflatene slik at alle passer sammen i sidene. Deltagerne har løst dette på litt ulike måter.

Jeg skal ikke kåre noen vinner, siden det er fordeler ved alle metodene, og alle har riktig vekt. Jeg har valgt ut noen ulike løsninger nedenfor og kommenterer dem:

Andreas Blom-Bakke har valgt å løse oppgaven ved å tegne en sideflate som en part og så sette sammen tolv slike i et assembly. Assemblyet er så lagret som en part (File | Save As | filtype: part), og så har han knittet sammen flatene til en solid i parten. Denne metoden er rask.

Andreas Blom-Bakke

Anne Lise Jørgensen har startet med å lage en block av en pentagon, og så satt sammen 12 slike i en 3D sketch. Hun har siden definert ett plan på hver pentagon, som hun har brukt til å kutte bort volum fra et rektangulært prisme. En fiffig løsning med kun solidmodellering.

Anne Lise Jørgensen

Kai Sandvik har brukt ulike kjente størrelser for dodekaederets vinkler og lengder, og brukt noen av disse til å konstruere en 3Dsketch der alle pentagonene er ekstrudert inn mot midten. Kun solidmodellering og bruk av boss-extrude.

Kai Sandvik

Kenneth Skinnes klarer seg med tre 2D-sketcher og et par extrudes. Dette er den av de innkomne løsningene som har færrest features. Han har konstruert seg fram til alle mål, og gått analytisk til verks for å finne siluetten til dodekaederet. Denne sketchen er så ekstrudert og rotert rundt vertikalaksen. Deretter har han kuttet vekk overflødig materiale med samme siluett. En svært rasjonell og ganske rask løsning.

Kenneth Skinnes

Ragnar Næss har brukt en fiffig konstruksjonsmetode der han med hjelpeflater har funnet riktig vinkel mellom sideflatene i doedekaederet. Han har til slutt knittet flatene sammen til en solid. Løsningen viser hvordan vanskelige oppgaver blir langt enklere med hjelpegeometri. Dette er en robust parametrisk konstruksjon der 100-målet lett kan endres uten at det oppstår geometrifeil eller store endringer i formen.

Ragnar Næss

Joachim Venberget har også benyttet seg av flatemodellering, og har konstruert seg frem til siluetten til dodekaederet sett ovenfra. Slik får han et punkt som senere gir riktig vinkel til sideflatene. Også her godt analysert.

Joachim Venberget

Min egen metode da jeg lagde oppgaven dreide seg i korte trekk om å bruke plan og relasjoner for å tegne sideflate nr. to i riktig vinkel ifht. grunnflaten. En helt grei metode, men jeg har valgt å basere fasiten på deler av Ragnar Næss’ metode fordi den er mer elegant.

Takk til alle som deltok! Og for de av dere som syntes dette var vanskelig, så minner jeg om våre SolidWorkskurs som vi holder jevnlig, spesielt Advanced Part Modeling og Surface Modeling.

I tillegg til alt dette så kjørte vi en modellkonkurranse, Model Mania, der vinneren fikk gratis kurspass til et av våre kurs, og litt nips. Det var flere gode forsøk men kun to av deltakerne kom frem til riktig svar:

Stig Morten Thu, Ingenium AS

Andreas Blom-Bakke, Revolver Consulting AS

Av disse så klokket Andreas inn på bestetid (ca 10 min) og stakk derfor av med premien. Vi håper flere vil ta utfordringen og kanskje prøve seg neste år

Oppgaven som altså måtte løses på under 20 minutter, var å tegne denne:

Svaret ble forøvrig 446,69 gram